Spørsmål og svar

Fami­lien har ansvaret for å begrave sine døde.

Grav­ferds­lo­vens § 9 regu­lerer hvem som har rett og plikt til å sørge for gravferden.

”Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæ­ring fast­sette hvem som skal ha rett til å sørge for egen grav­ferd. Erklæ­ringen skal være under­skrevet og datert. Dersom det ikke fore­ligger erklæ­ring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste rett til å besørge grav­ferden: ekte­felle / samboer som har levd i ekte­skaps­lig­nende forhold, barn, foreldre, barne­barn, beste­for­eldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.”

Ja, ihht loven skal grav­ferden gjen­nom­føres innen 10 virke­dager. Helg og hellig­dager regnes ikke med. Ved særskilte behov kan det søkes om utset­telse hos kirkegårdsmyndigheten.

Nei, men poli­tiet kan forlange obduk­sjon av avdøde.

Nei. Det er pårørende som avgjør hvordan avskjeden skal være.

Ja, det er pårørende som bestemmer hvordan avskjeden skal være. Skal det være medvirk­ning av prest så skjer det på tros­sam­fun­nets premisser.

Nei. Hvis pårørende ønsker kan vi komme på hjemme­besøk. Hvis etter­latte bor langt borte, kan vi også plan­legge begra­velsen over telefon.

Nei, dette bestemmes av den som er ansvarlig for gravferden.

Ja, vi bistår og legger til rette for når og hvor dette kan skje. Du kan også se avdøde etter at vedkom­mende er stelt og lagt i kiste.

Ja, det kan de. I dag er det vanlig at barna er med når det er døds­fall i nær familie, men det bør på forhånd gis god infor­ma­sjon om hva som skal skje.

Det avhenger av mate­rialet i kisten, men vanligvis mellom 35–50 kg.

Det er vanlig med seks som bærer.

Fami­lien bestemmer dette. Man bruke venner eller naboer, eller om nødvendig kan Alléen begravelses­byrå skaffe bærere.

Dette avhenger av innholdet i sere­mo­nien. Gjen­nom­snittlig var en sere­moni i ca. 40 minutter.

Alle nye graver blir merket med vente­tegn og navn i påvente av et perm­a­nent grav­minne kommer opp.

Vanligvis 6–8 uker fra bestilling.

Nei. I følge norsk lov må aske­urne settes ned på godkjent grav­plass. Dispen­sa­sjon gis til aske­spred­ning. Asken kan ikke deles, så man må velge enten grav­plass eller askespredning.

Vanligvis møter de aller nærmeste og ser at urnen settes i grav. Man kan selv senke urnen og grave igjen om ønskelig. Vanligvis ingen seremoni.

Hoved­regel er at man skal grav­legges på den kirke­gård eller grav­lund man «sogner» til. Det er på de fleste kirke­gårder og grav­lunder mulighet for å være med å velge grav­plass, men det er lokale variasjoner.

Ja, alle døds­fall meldes til skifte­retten. Vanligvis gjør Alléen Begravelses­byrå dette på vegne av fami­lien. Fami­lien må selv kontakte skifte­retten innen 60 dager etter døds­fallet, for at det skal utstedes skifteattest/uskifteattest.

Ja, vi varsler alle instanser som må varsles for at grav­ferden skal kunne gjennomføres.

Tele­fon­sel­skap, strøm­le­ve­randør, digi­tale medier, bank, forsik­ring, post­verket, foreninger, NRK, borettslag/husvert, Hjelpe­mid­del­sen­tralen, tann­lege, fast­lege, biltil­synet, ulike abonnement.

Ja, man kan søke NAV om «Grav­ferds­stønad» og «Stønad til båre­trans­port». Det er regler og krite­rier for hvem som kan søke og hvor stort et even­tuelt stønad blir. Vi kan infor­mere mer om dette, og sende søknad på vegne av pårørende.