Askespredning 2017-10-09T02:14:52+00:00

Askespredning

Fylkes­mannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tilla­telse til at den som skal sørge for vedkom­mendes grav­ferd sprer asken for vinden. Tilla­telse kan også gis etter vedkom­mendes død når det godt­gjøres at avdøde ønsket aske­spred­ning. Slik tilla­telse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etter­latte ønsker det. Aske­spred­ning er et alter­nativ til grav­leg­ging. Det gis derfor ikke mulighet for å få navn og data på grav­minne på kirke­gården dersom man har valgt dette.

For å godt­gjøre at avdøde ønsket aske­spred­ning stilles det strenge krav. Formålet er å sikre at avdøde faktisk ønsket aske­spred­ning, og ikke bare over­veide det. Det er ikke anled­ning til å dele asken ved at den spres på ulike steder eller ved at en del grav­legges mens en annen del spres for vinden.

Mer informasjon om spredning av aske

Det er fylkes­mannen i det fylke hvor asken søkes spredt, som kan gi tilla­telse til spred­ning.

En person som har fylt 15 år, og som ønsker sin aske spredt for vinden, kan selv søke om dette til fylkes­mannen.

Det er et vilkår at spred­ning av aske foregår i sømme­lige former og på egnet sted, og at asken ikke deles, men spres samlet ett sted.

askespredning

Hvor asken kan spres

En av inten­sjo­nene bak bestem­melsen om hvor asken kan spres, er at det skal skje på et slikt sted at den blir tatt opp i natu­rens kretsløp, og at den senere ikke kan gjen­finnes. Det betyr at området bør ha et øde preg uten nærhet til bebyg­gelse eller der bebyg­gelse kan forventes. Det bør heller ikke være et popu­lært utfarts­om­råde, jf. Forny­ings-, admi­ni­stra­sjons- og kirke­de­par­te­men­tets (FAD) rund­skriv P-8/2012 datert 18.12.2012.

Aske­spred­ning kan tillates på høyfjellet og i sjøen/havet. Det er nå åpnet for aske­spred­ning i elver, vass­drag og øvrig fersk­vann i områder med tilstrek­kelig øde preg. Videre kan det nå gis tilla­telse til at urner av lett opplø­selig mate­riale kan senkes i sjøen framfor at asken spres på sjøen/havet. Tilla­telse til spred­ning i sjøen/ havet bør likevel ikke gis dersom det er mye båt/fritidstrafikk i området, eller der det er strender med mye bebyg­gelse i området.

Når det gjelder spred­ning over land, er det områ­dets karakter heller enn antall meter over havet som er avgjø­rende for om det gis tilla­telse. Det kan gis tilla­telse til spred­ning av aske i områder som ikke er bebygd, og der det området har et øde preg, for eksempel øde skogs-områder. Imid­lertid bør det ikke gis det ikke tilla­telse til spred­ning i popu­lære utfarts­om­råder.

Innenfor disse rammer kan Fylkes­mannen utvise et skjønn.
Det gis ikke tilla­telse til å spre asken i nærheten av fami­liens hytte, da et slikt sted kan få karakter av ”privat grav­sted”, jf. oven­nevnte rund­skriv.

Søknad/tillatelse når personen er i live

Tilla­telse til spred­ning av aske kan gis mens en person fort­satt lever. Vedkom­mende sender da en søknad til fylkes­mannen, hvor en angir det konkrete stedet en ønsker asken spredt. Søknaden må ikke begrunnes.

Søknad/tillatelse når personen er død

Det er den/de som sørger for grav­ferden som kan søke om å få spre avdødes aske når det godt­gjøres at avdøde ønsket spred­ning. Fore­ligger det ikke en under­skrevet og datert erklæ­ring fra avdøde med ønske om spred­ning av asken etter seg, må det bevitnes av to personer at dette var avdødes ønske. De to personene som skal bevitne at dette var avdødes ønske, må skrive under på bevit­nelsen med full­stendig navn, fnr., adresse, og hvilken rela­sjon de hadde til avdøde. Det konkrete stedet hvor asken ønsker spredt må oppgis, og dato for når vedkom­mende døde.

Ved aske­spred­ning er det ikke anled­ning til å få satt opp grav­minne eller navn på minnes­merke på grav­plass.

Imid­lertid er det nå åpnet for at det kan være kirkelig medvirk­ning ved selve aske­spred­ningen, men det er ikke en plikt for prest eller annen kirkelig ansatt å medvirke.

Tilla­telsen anmerkes i krema­sjons­re­gis­teret, jf. § 35 i forskrift til grav­ferds­loven.